Sykehusmuseet I

I sammenheng med den store moderniseringen av Namdal Sykehus, som startet i 1987, var det nødvendig å rive flere av de gamle bygningene på sykehusområdet, blant annet det huset som i dag er kjent som sykehusmuseet.  Et av husene som skulle rives ble tatt unna rivingen og flyttet i hel tilstand til Namdalsmuseet.  Huset skulle bli plass for en sykehus- og medisinhistorisk utstilling.

Husets historie er spennende og mangfoldig.  Sin opprinnelse hadde det som et landsted, bygget av firma «Raffenbergs enke» i Namsos i 1896.  Husets første navn var derfor «Raffenbergs minde», – til ære for Raffenberg-navnet, som kom til Norge med dyrlege Ditlef Withart Raffenberg, f. 1799 og d. 1872.  Hans datter Birgitte ble gift med Christian Agersborg Tørrissen i Vefsn.  Familien flyttet til Namsos omkring 1886, og C. A. Tørrissen etablerte seg som forretningsdrivende her.

I årene etter 1896 hadde huset ytterligere to private eiere, P. G. Amundsen fra 1898 til 1907 og Andreas Hundseth fra 1907 til 1935, huset fikk da navnet «Solbakken».  I 1935 ble huset kjøpt av Nord-Trøndelag fylkeskommune og brukt til bolig for diakonissene ved sykehuset.  Huset fikk da navnet «Søsterbolig I».  Senere ble huset knyttet til det pedagogiske tilbudet ved sykehuset og ble kalt «Lekoteket».  Siste og kanskje mest dramatiske kapittel i husets historie ble skrevet i 1987, da huset ble flyttet i hel tilstand til Namdalsmuseet en sen ettermiddag og natt i slutten av juni 1987.

Etter at det ble plassert på Namdalsmuseet ble huset restaurert og innvendig har det blitt bygget opp spennende utstillinger fra sykehusets- og medisinens historie.  Sykehusmuseet ble åpnet for publikum 11. mai 1998.

Selve huset er et typisk hus for sin tid.  På slutten av 1800-tallet går vi inn i epoken der Sveitserstilen dominerer.  Den moderne norske villastilen i tre begynner å ta form.

Den viktigste enkeltårsak til sveitserstilens store popularitet ligger i stilen selv, fordi det var en stil for bygging av hus i tre, og treverk var nettopp det vanlige bygningsmaterialet i Norge, utenom i de få byene der brannlovgivning krevde at det ble bygget i mur.  I tillegg hadde fremveksten av sagbruksindustrien i Norge i siste halvdel av 1800-tallet gjort det mulig å framskaffe billige masseproduserte materialer og dekorative detaljer til husbygging.  Flere sagbruk fikk faktisk utviklet sine egne typehus.

Flotte arkitekt tegnede hus med dekorative detaljer dannet mønster for husbyggingen rundt i landet.

Slik er Sykehusmuseet på Namdalsmuseet et godt eksempel på den landsens sveitserstil som utviklet seg på bygdene i Norge.  Enklere i sin utforming, men allikevel med dekorative detaljer som viser til den stilart bygget er påvirket av.

00000010 00000009 00000015 00000011

Foto: Namdalsmuseet