Skogskar w  Skogstua snadde og lys w

Opdalsstua

Opdalsstua er en skogastue fra Brokvatnet i Opdalsfjellene i Overhalla.  Dette er en toetasjes skogastue som var den første ordentlige skogastue som ble vanlig i Namdalen.  Typen er fra slutten av 1860-årene, bygd med stall i første etasje og mannskapsrom i andre etasje.  Denne skogastua ble lansert av den tyske forstmann Otto Arnemann som kom til Namdalen i 1867, som bestyrer for Carl Gulbransons eiendommer (senere van Severen).

Arnemann var en foregangsmann på så mange områder innen skogbruket og innførte mange nye arbeidsmetoder.

Den nye skogstuetypen Otto Arnemann var opphav til, ble etter hvert tatt i bruk over hele Namdalen.  Den blir gjerne kalt «Namdalsstua» eller «høgstua» og var i bruk fram til første verdenskrig.

I og med at stallen lå i første etasje var det viktig at isoleringen mellom første og andre etasje var god.  Var den det , ble mannsakpsrommet i andre etasje både varm og god.  Problemet oppstod imidlertid da skogastua ble eldre og isoleringen ikke lengre fungerte.  Da fikk en ofte stallukta opp til andre etasje, noe som ikke var bra.  Også møkkadungen etter hestene som lå utenfor skogastua, kunne gi lukt opp til mannskapsrommet, da den begynte å tine utover våren.

Namdalsmuseets skogstue er bygget rundt år 1900 og ble tatt vare på gjennom et prosjekt gjennomført av Nord-Trøndelag Fylkesskogkontor.  Aktuelle skogstuer ble registrert og av tre som ble funnet aktuelle ble to tatt ned og flyttet til Namdalsmuseet.  Flytting og gjenreisning ble finansiert av skogbruks- og skogindustriforetak  i Namdalen.  «Namdalsstua» var på plass på museumsområdet sommeren 1978.

Skogstuene ny dag1 w

Okstadstua

Okstadstua er en enetasjes skogastue som opprinnelig har stått på Okstadsetervollen i Okstadfjellet på Høylandet.  Denne enetasjes skogastue avløste «Namdalsstua» som skogstue i Namdalen.  Denne skogstuetypen kom i bruk rundt år 1900 og enkelte skogstuer av denne typen var i bruk så sent som i 1950-årene.

Den enetasjes skogastua var en stor forbedring i forhold til «Namdalsstua».  Konstruksjonen med alt på et plan gjorde at en ble fri for stallukt og bråk fra hestene.  Midtgangen i disse skogstuene var et allsidig altmuligrom, som foruten matvarer til felles husholdning også ga plass til fôr til hestene og redskap og utstyr til kjørere og hoggere.  Det var dør fra midtgangen til både stue og stall, slik at kjørerne slapp å gå ut når de skulle stelle hestene morgen og kveld.

Midtgangen hadde mange steder i Namdalen sitt eget navn; piskhuset.  Det er noe usikkert hva opprinnelsen til navnet kan være, men det er mulig det kommer av at folk brukte sopelimer som de pisket av seg snøen med i midtgangen før de gikk inn i stua.

Slik som «Namdalsstua» har også denne skogastua blitt flyttet til Namdalsmuseet med hjelp av skogbruks- og skogindustriforetak i Namdalen.  Skogstua sto ferdig på museumsområdet sommeren 1977.