108-0887_IMG

Samestabbur og Gamme

I 1934 fikk Namdalsmuseet tilført en sameboplass – stabbur og gamme – fra «Finnhøttan» i Lendamarka i Vemundvik.  Samen Anders Nursfjell og hans familie bodde på denne plassen i mange år.  Anders Johnsen Nursfjell – på folkemunnet kalt «Finn-Anders» – hadde rein i Høylandsfjellene.  Dit dro han om våren med alt sitt utstyr i en vogn han selv hadde laget.  Han var på Høylandet til vinteren satte inn.  Da kom han tilbake til «Finnhøttan».

Anders bodde i «Finnhøttan» til begynnelsen av 1930-årene.  Da flyttet han til sønnen Nils i Verdal.  Boplassen ble således stående forlatt en tid – inntil stabburet ble tatt ned i 1934 og fraktet til Namdalsutstillingen i Namsos.  Oddmund Havik var leder for arbeidet.  I tillegg ble det organisert med elever fra de største skoleklassene i Namsos til hjelp med bæringen.  Oddmund Havik sørget også for oppsettingen på utstillingsområdet.

Da utstillingen var over, ble buret oppsatt på museumsområdet.

Buret er bygd av lett tømmer, laftet sammen og satt på fire naturlig vokste rotstokker.  Taket består av ukantede bord som går langsetter huset dekt med never og halvkløyvninger.  For å komme seg inn i stabburet ble det brukt en rund stokk som det var hogd trinn inn i.

Den første gamma som ble tatt ned på «Finnhøttan» ble lånt ut til Georg Moe fra Grong. Han skulle vise den på Osloutstillingen «Vi kan» i 1938.  Det var da en forutsetning at Moe skulle bringe den tilbake og sette den opp på Namdalsmuseet.

Den gamma som nå står på museumsområdet er av nyere dato.  Den forrige råtnet ned og måtte fornyes.  Namdalsmuseet engasjerte da samen Axel Toven fra Botnan i Vemundvik til dette arbeidet.  Ny gamme ble satt opp i 1978.

Gamma er bygd opp av en kraftig konstruksjon av bærestokker innvendig.  Over dette er det stablet stranger (veggstokker) slik at bygningen får en omvendt traktform.  Gamma er så isolert med never og torv.  Midt inne i gamma er det bygd opp et ildsted.  Gjennomtrekk skapes ved et luftehull i bakkenivå i bakkant av gamma og en lyre i taket.  Jordgolvet er dekt med bjørkeris.  Den skulle være fersk og ble byttet ut flere ganger i året.

Foto: Namdalsmuseet