Husmannsplassen

Vassengstu

Husmannstua Vassengstu ble tatt ned og flyttet til Namdalsmuseet i 1984.  Den sto opprinnelig på en plass under Glømmen i Overhalla, ved den vestre enden av Eidsvatnet.  Vassengstu er ei enkel lita husmannsstue som opprinnelig besto av tre rom, en gang, et kammers og ei kombinert stue/kjøkken og et loft.  Høyden i første etasje er 2 meter og på loftet er det kun 1,5 meter under mønet.  Innvendig mål er 5 x 5 meter.  Rundt år 1900 foregikk det en grenseregulering og stua ble flyttet noen hundre meter.  I den forbindelse ble den omgjort innvendig og påbygd.  Den fikk påbygd en overbygd inngang og et skjul som ble brukt til kokrom og sommerstue.  Innvendig ble rommene delt opp i 5 mindre rom med lette bordvegger.

Utvendig er husmannsstua bordkledt og malt.  Taktekket er saget shingel med trelags tekking.

Den første gangen husmannstua Vassenget er nevnt i kildene er i 1854, da bonden på Glømmen utsteder festeseddel på plassen til Andreas Jakobsen Brøndbo fra Høylandet sogn.  Andreas Jakobsen var gift med Maren Mathisdatter Haukmoen.  Hun var fra plassen Haukmoen og datter av den berømte smeden Mathis Haukmoen.  Ved folketellingen i 1865 får vi for første gang presentert Vassengfamilien.  Den består nå av to voksne og tre barn.  I tillegg får vi vite at den ugifte Pernille Johansdatter og hennes sønn på 10 år også bodde der.  Om Pernille opplyses det at hun er «logerende spinderske».

Ti år senere – ved folketellinga i 1875 finner vi 6 personer på plassen.  Losjifolkene er flyttet og det samme er den eldste sønnen Jakob.  Han dro senere til Amerika.  Det er imidlertid kommet to nye barn til, Anna f. 1866 og Sofie f. 1869.

Andreas Jakobsen døde under skogsarbeid i 1877 og Maren måtte etter dette oppgi plassdriften og bli dagarbeider på gårdene rundt i grenda.  Hun døde i 1908.  Siden dette levde Sofie og broren Magnus alene i Vassengstu.  Magnus var dagarbeider og skogsarbeider.  Han døde i 1930, og etter dette arbeidet Sofie med forefallende arbeid på gårdene rundt i Glømmengrenda.

På tross av et strevsomt liv holdt Sofie seg frisk og sterk til langt opp i alderdommen.  Hun klarte seg selv i Vassengstu helt til slutten av 1950-tallet.  Etter en streng snøvinter innså hun at hun ikke kunne bo på den avsidesliggende plassen lenger.  Snille slektninger tok seg av henne de siste årene.

Sofie døde i 1963 – 93 år gammel, og med det var to generasjoners liv i Vassenget over.

Fra Sofie flyttet ut av Vassengstu på slutten av 1950-tallet ble huset stående tomt til det ble flyttet til Namdalsmuseet.  På flyttelasset fulgte også en del av interiøret med, slik at Namdalsmuseet også kan vise fram noen av de gjenstandene Sofie omga seg med.

Sofie Vassenget Fotografi av Sofie Vassenget

Husmannslåven

På husmannsplassen på Namdalsmuseet står det en liten låve, en typisk husmannslåve.  Tømmerkassen til denne låven kommer fra en liten plass på Otterøya.  Med bakgrunn i denne tømmerkassen har museet rekonstruert en låve slik vi vet husmannslåvene har sett ut.

Det som var typisk for disse låvene var at de var enkelt oppsatt, trange og mørke. Låven hadde ofte kun plass til et par kyr, noen sauer og geiter.  Golvet i både båser, fjøs og binge kunne være stampet jord og taket var tekket med never og torv.

Ei enkel låvebru førte ofte opp til andre etasje.  Den var ikke så kraftig at en kunne kjøre med hest og vogn, derfor måtte all avling bæres eller dras inn på handvogn.

Namdalsmuseets husmannslåve, som ble ferdig oppsatt på museet i 1996 har fått innredning med båser og binge.  I tillegg tenker vi oss at husmannen driver som snekker på si, slik at det også er blitt plass til et lite snekkerverksted inne i låven.

Låven er en kombinasjon tømmerkasse og enkelt reisverk med torv på taket.  I forlengelse av låven har også husmannen fått et utedo, noe som var en dyd av nødvendighet.  Namdalsmuseets utedo er kun tenkt til utstilling, ikke til bruk.