Buret 2

Til julemarkedet i 2011 sto Sævikburet ferdig og klar til bruk.  I den sammenheng er det interessant å skrive noe om buret og dets historie.  Som navnet tilsier så hører det opprinnelig til på Sævik Gård på Klinga.

Fra Namdalsmuseet side har vi lenge vært klar over buret og ikke minst det innhold.  Den tidligere eieren Johan Hongset var en ivrig samler og for flere år siden var representanter fra museet på gården han på befaring og ble vist rundt i hans samling av antikviteter på buret.  Det resulterte i at museet fikk en gammel sykebåre.  Den står i dag utstilt i Sykehusmuseet.

Etter Johan Hongset død bestemte arvingene at museet skulle få buret og det som var i det.  En storslått gave som museet gjerne ønsket i sine samlinger.  I september 2007 var museet på befaring på Sævik og da med tanke på at det skulle flyttes til museet.  Styret bestemte plassering og prosessen kunne starte.

Da vi skulle søke om riving av buret for å flytte det til Namdalsmuseet område oppstod det imidlertid komplikasjoner.  Fylkeskommunen, som var høringsinstans på rivingssaken, påsto å ha hørt at buret var fra 1400-tallet og dermed automatisk fredet.  En slik fredning ville ha vanskeliggjort flyttingen.  Selv om det fra Namdalsmuseets side ble argumentert med at buret nok var adskilling yngre, tatt byggemetoden i betraktning, ble det bestemt at det skulle gjennomføres en dendrokronologisk undersøkelse av buret for endelig å fastslå husets alder.

Med byggemetode menes her i utgangspunktet hvordan huset er satt sammen på – laftemetoden.  På Sævikburet var novene (hushjørnene) satt sammen med en metode som kalles sinknov.  Sinknov er kjent fra andre halvdel av 1700 – tallet, men får sin store utbredelse på 1800 – tallet.

Den dendrokronologiske undersøkelsen viste at stokkene i buret var hugget fra 1837 til 1842, så konklusjonen ble at stabburet ikke var fra 1400-tallet.

Bursloftet Saevikburet males 02

Sævikburet brukes nå som kafe og har blitt en populær plass å møtes de søndager kafeen er åpen.

Foto: Namdalsmuseet