IMG_1371

Prestgårdsburet fra prestegården på Bjørum i Namsos ble tatt ned og flyttet til Namdalsmuseet sommeren 1993.

Gården på Bjørum ble kjøpt i forbindelse med at Namsos ble eget prestegjeld i 1865.  Før det var Namsos en del av Overhalla prestegjeld, men byggingen av kirke i Namsos gjorde at prestegjeldet ble for stort til å administreres fra Overhalla og dermed ble Namsos eget prestegjeld.

Kirkedepartementet fikk bemyndigelse til for opplysningsvesenets fonds regning å gå til innkjøp av prestegård for Namsos prestegjeld gården Bjørum for en kjøpesum av inntil kr. 14.000.  Den nyansatte presten måtte forplikte seg til å sørge for at gården ble bebygget ved hjelp av bidrag fra offentlige midler og et lån på embedet.  Gården ble kjøpt i 1866.  Første sogneprest i Namsos var Niels Alstrup f. 1820 i Sogn.  Han var sogneprest fram til 1872 da han flyttet til Snåsa.

Med denne historien som bakgrunn, kan en anta at prestegårdsburet etter all sannsynlighet er bygd på slutten av 1860-tallet.

Prestegårdsburet er et typisk storgårdsbur i tre etasjer.  Bygd i tømmer og kledt med bordkledning.  Taket er originalt og tekt med rød takstein av brent leire.  Leire var ingen manglevare i Trøndelag og etter hvert ble det teglverk i mange bygder.  Den steintypen som ligger på taket på Prestegårdsburet var en vanlig type stein i Trøndelag og gikk under betegnelsen «beverhale» etter formen.  Da steinen vanligvis ble lagt kant i kant, var man avhengig av et bra undertak.  Ofte ble det lagt spon under steienen.

«Beverhale» var en rektangulær stein med avrundet nedkant.  Formen var bølget, og under stakk det fram en knast for å holde steinen på plass.

På Namdalsmuseet står Prestegårdsburet som en del av tunbebyggelsen ved Hallvardmolåna og utgjør her det største av to bur.  De fleste større gårder i distriktet hadde to bur, et stort og et lite.  Det største buret var vanligvis gårdsburet og det minste var kårfolket sitt bur.

Foto: Namdalsmuseet