OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I 1979/80 ble det på Namdalsmuseet gjenreist er bakerhus fra Glømmen i Overhalla.  Bakerhusene var gjerne et tømra – lafta – hus med jordgolv.  Av hensyn til brannfaren var dette huset trukket et godt stykke bort fra tunet og de andre husene på gården.  Slik er det også på Namdalsmuseet.

I bakerhuset på Namdalsmuseet finner vi en rekonstruert og fullt brukbar Namdalsovn.  Denne ovnen står fram som en ovn bygget for å ta vare på den meget selvstendige klenningkulturen vi finner i bygdene i midtre-Namdal.  Påvirkningen fra andre bygder i bakertradisjonen har vært meget liten.

Den namdalske bakerovnen er lav og de eldste ovnene var laget av stein med murmørtel av leire og kalk.  Selve ovnen er ca. 1,5 meter lang og 1,2 meter høy.  Ovnsrommet er ca. 80 cm. bredt og 20 cm. høgt.  Dybden i ovnen er ca. 1 meter.  Ovnsåpningen er uten dør og det er ingen skorstein på ovnen.  Røyken går fram gjennom ovnen og ut gjennom en lyre i taket.  Trekken i ovnen blir sikret med et lite hull inn gjennom ovnen bak.

Selve bakingen foregår ved at ovnen forvarmes ved at det blir fyrt opp i  ovnsåpningen en timer eller to før man begynner å bake.  Når bakingen settes i gang blir glørne skyvd innover i ovnen og bunnen i ovnsrommet blir pusset og gjort klart til baking.  Her skal leiven ligge.  Fortsatt varme i ovnen sikres ved å legge ny ved på glørne som nå befinner seg innerst i ovnen.  Slik får man undervarme til leiven ved forvarmingen og overvarme til leiven ved flammer som slikker over leiven fra bålet innerst i ovnen.

Eggbrødet, som bakes i denne ovnen, blir når det er ferdig, fuktet og bløtgjort før det blir påsmurt en blanding av smør, sukker og kanel og da får man klenning.

For Namdalsmuseet har bakerhuset hatt en stor betydning for aktiviteten på museet.  Mange museumsdager har vært sentrert om aktiv baking i dette huset.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA 106-0601_IMG 105-0596_IMG

Foto:  Eva Eilertsen/Namdalsmuseet